Shkruan: Shpend Krasniqi
Sot eshte pervjetori i jua, biro
I betejes me te lavdishme ne histori
Ku kufijte e pathyeshem nder vite
Si kjo bore e vonuar u shkrine.
Te varrosen mes dhembjesh shoket
Mes bresherive te plumbave, topave
Buze kesaj shpatije, ne kete rrafshire
Me nje kurore lulesh gjere e gjate te shtrire.
Kam ardhur ketu nena jote, e vetme
E veshur ne te zeza, por e ulur ne karrigen e bardhe
Kembet nuk me mbajne dhe lotet me tradhetojne
Nuk kam fuqi te flas, as te bertas, as te pelcas.
Si jehone e shurdhet vjen zeri i te parit
Hipur ne foltore diku atje larg
Eshte pervjetori i betejes suaj, biro
Quditerisht, ironikisht pa kompleks memorial.
Pranvera vonoi dhe lulet ende s’kane qele
Ne qytet ka furtun, acar, fjale
Ka urrejtje, mjegull, pak ka shprese
Nuk ka bore, por priten orteg.